Om naturlige årsaker og metodologisk naturalisme
Vi skal her se på et argument B.A.Davidsen fremfører i diskusjonen (i ramme): "Skal vi argumentere for Guds eksistens, er det av mange grunner klokt å gjøre det uten å avvise normal vitenskap eller innføre en egen. Det er også greit å diskutere premissene for diskusjonen om dette, og ikke adoptere myter og misforståelser fra 1800-tallet om at naturlige forklaringer gjør Gud overflødig."
Svar: Når en kjenner til argumentasjonen fra andre land, så virker det som det går i samme spor her i Norge: Det er et viktig poeng at naturlige forklaringer ikke trenger gjøre Gud overflødig. Men det springende punktet ligger i hva som ligger i 'normal vitenskap'. Som kjent for mange, er det metodologisk naturalisme (bare å annerkjenne naturlige forklaringer). Vi skal se under at dette er en diskusjon som foregår blant teister for og mot evolusjonsteorien, at Davidsen glir rett inn i rekka av førstnevnte med sine argumenter.
Som vi var inne på innledningsvis, har det i perioder vært slik at det en ikke kjente årsaken til, ble overlatt som Guds verk. Det en fant naturlige årsaker til, det ble unndratt Guds domene. Men her skjuler seg en logisk feil i utgangspunktet. Selv om en har funnet noen fysiske omstendigheter som gjør at eksistens kan opprettholdes, f.eks. naturlig seleksjon, trenger ikke det være primære årsaker til at tingene kom i eksistens. Det kan være Guds måte å føre videre det han har skapt på. I stedet for bare å godta naturlige årsaker, søker Intelligent Design (ID) etter tilstrekkelige årsaker til alt det vi ser omkring oss.
Forskjellen mellom primære og sekundære årsaker -mer her.
Det må skilles mellom primære og sekundære årsaker. Det dypeste opphav til virkeligheten, må være noe utenom naturen. Særlig gjelder det når opprinnelsen til vårt univers, kan stadfestes så klart. Da tenker i første omgang på at det har vært en begynnelse, slik Bibelens 1.vers sier ( I begynnelsen skapte Gud..). Like fullt gjelder at opphavet måtte ha en oversikt og makt som virker helt ubegripelig.
Se mer på: Darwinisme og tradisjonell kristendom og: Kristen tro og vitenskap.
-----------------------------
Neo-darwinismen er spekket med nihilistiske konsekvenser, og er ikke tilstrekkelig godtgjort, så hvorfor skulle den aksepteres?
Spørsmålet er kvalitativt, og er uavhengig av slike studier
Av nyere dato har Thomas Nagel, filosofiprofessor ved New-York universitet uttrykt samme type betenkeligheter. "..i lang tid har jeg funnet den materialistiske beretningen om hvordan vi og våre med-organismer ble til, vanskelig å tro, inkludert standardversjonen av hvordan evolusjonære prosesser virker. Det som mangler, etter min mening, er at fortellingen har en sannsynlighet for å være sann, som er ikke-neglisjerbar." Uten at slike beregninger kan godtgjøre det, så eksisterer ingen (tilfredsstillende) evolusjonsteori (Nagel, 2012). Uten at en signifikant sannsynlighet kan påvises, så er ikke evolusjonsteorien mer enn en samling av historier.
I følge filosof A. Plantinga: "Om du ekskluderer det overnaturlige fra vitenskap, så hvis noe i verden har en overnaturlig årsak, slik mesteparten av verdens befolkning tror, så vil en ikke være i stand til å nå fram til den sannheten på vitenskapelig vis. Å følge metodologisk naturalisme handicapper på det viset vitenskapen fra å nå fram til hva som ville være en enormt viktig sannhet om verden. Som en følge av en slik forutsetning kan selv den beste (naturalistiske) vitenskap ende opp med konklusjoner som ikke holder mål."
Wolfgang Pauli (Pauli eksklusjonsprinsipp), som vant Nobelprisen i fysikk (1945) og som er betraktet som en av de største fysikerne i det 20. århundre, protesterte mot evolusjonsteorien fordi de nødvendige sannsynlighetsberegningene ikke var gjennomført. Han skrev om evolusjonsteorien: "Som fysiker vil jeg uttrykke noen kritiske tvil om at denne modellen så langt ikke er utsatt for noen positive sannsynlighets-analyser. En slik analyse skulle bestå av en sammenligning av tidsrammen i evolusjonsteorien med faktisk empirisk tidsramme. Det måtte vises på bakgrunn av modellen at faktiske eksisterende tilpasninger har en tilstrekkelig sjanse til å inntreffe innen empirisk kjente tidsrammer. En slik analyse har imidlertid ikke vært utført (Pauli, 1954).
Se evt. mer på: Argumenter mot kreasjonismefrykt.
----------------------------------0--------------
Design er et uttrykk for hensiktsmessig sammensetning av deler og deres funksjoner.
Intelligent Design er en vitenskap om tegn på intelligens, og sier ikke noe om naturen til denne intelligente årsak -mer her. Intelligent Design hevder at det finnes klart definerte metoder som kan skjelne mellom intelligente og ikke-intelligente årsaker. F.eks at man kan utelukke tilfeldighet, mutasjoner og naturlige årsaker, samt en kombinasjon av disse faktorene. En går på en måte etter eliminasjonsmetoden.
Forbehold: Intelligent Design trenger ikke forklare alle prosesser i kroppen. En rekke andre faktorer som: Naturlig seleksjon, populasjons-størrelse, ernærings-og miljø-forhold etc. En kan imidlertid ikke utelukke intelligens som årsak i biologien, siden andre vitenskaper ikke har problem med å innse betydningen av både intelligens og design.
Se mer på: Sammendrag.
Den fundamentale påstanden til Intelligent Design er ganske enkelt at det finnes naturlige systemer, som ikke fullstendig kan forklares ved hjelp av ikke-styrte, naturlige årsaker, og som framviser kjennetegn som vi i enhver (annen) omstendighet henfører til intelligens. (W.A.Dembski; The Design Revolution, 2004)
Se mer her og her.
-------------------
Den avgjørende forutsetning i naturvitenskap, som skiller ID fra metodologisk naturalisme, er at den går mot kravet om at årsaken nødvendigvis må være ‘naturlig’. Dypest sett er dette et ideologisk krav, ikke et vitenskapelig, og skiller seg dermed fra en vitenskap som har som har som mål å finne ut mest mulig om naturen, samme hvor bevisene leder. ID forsøker, som det hevdes, å forklare den naturlige verden, ved å hevde at visse trekk i universet og levende organismer best kan forklares ved en intelligent årsak. Utgangspunktet til ID er naturen, og blir resultatet at en kommer fram til en intelligent årsak, vil de fleste si en har en kommet ganske langt. Da er en på vei over i en ny kurs. Det er utenfor empirisk naturvitenskap å finne ut mer om denne designeren, da må en over i filosofi/teologi. Om det først postuleres at ID ikke er vitenskap, og dernest hevder at ID skal identifisere en designer, så ville det være selvoppfyllende i så måte.
Se evt. mer her.
------------------------------
I 2003 leverte St. C. Meyer en artikkel: "The Origin om Biological Information and the Higer Taxonomic Categories" for å bli fagfelle-vurdert hos 'Proceedings of the Biological Society of Washington'. Artikkelen ga omfattende referanser til den vitenskapelige litteraturen for å støtte Meyers argument at DNA bærer spesifisert, kompleks informasjon ikke kan produseres fra naturlige årsaker alene. Han konkluderte med at Intelligent design var årsaken til den enorme økning i biologisk informasjon som krevdes for å produsere de viktigste dyrenes kroppsformer i den kambriske 
eksplosjonen.
Se mer på om Livets hemmelighet.
-------------
I 1997 skrev St. J. Gould at det ikke burde være noen konflikt mellom vitenskap og religion, "fordi hver individ har et legitimt læringsområde, og disse områdene overlapper ikke.. Vitenskapen dekker det empiriske univers, .. religion dekker over moralske og verdimessige spørsmål." M.a.o. skulle den objektive verden tilhøre neo-darwinismen, mens religion er betrodd subjektive følelser og innbildninger. (16) Men tradisjonell kristenhet kan ikke gå inn på Goulds overgivelses-termer. Som filosof ved Notre-Dame, Alvin Plantinga skrev i 1997: "Darwinister hevder at menneskelige vesener på et viktig vis kun er tilfeldige; det var ingen plan, intet forsyn, noen bevissthet.. involvert i deres komme. Men ingen kristen teolog kan vurdere dette seriøst." (17) Neo-darwinistisk strategi går imidlertid ofte, som for E.C.Scott, på å starte evolusjonsundervisning som endring over tid." resten kommer senere. (18)
------------------------------------- -------
'Prinsippet'
Van Till kaller sitt Teistisk evolusjonære syn 'the fully gifted creation perspective.' Til tider har han formet sitt syn som et spørsmål: Har universet det 'rette stoff' til å muliggjøre full evolusjonær utvikling, eller mangler visse nøkkel-kapasiteter? Sagt litt mer utfyllende: 'Har universet det rette stoff for å organisere og transformere seg selv, fra elementær materie til den fulle skalaen av fysiske strukturer og livs-former som har eksistert i historiens løp?’ I følge Van Till svarer alle 'spesielle kreasjonister:' nei på dette spørsmålet, mens i følge ham svarer alle andre 'ja'.
Når det gjelder de som svarer 'ja' på spørsmålet, er det i følge Van Till ingen enkel måte å skille naturalister og teister i forhold til 'Prinsippet'. Mens mange naturalister og teister vil gå ut fra at evt. sannhet av 'Prinsippet' ville styrke naturalisme på bekostning av teisme. Van Till mener at Teisme likevel kan være det mest fornuftige svar på spørsmål som:
i) Hvorfor finnes noe i stedet for ingen ting? ii) Hvordan kunne universet framvise et slikt 'Prinsipp'? iii) Hvordan kunne et univers med rasjonelle individer som besitter slikt som moral og estetisk forstand? Spesielt når alle erfarings-fakta inkluderes så kan et univers som uttrykker 'Prinsippet' bedre forklares ved Teisme enn Naturalisme.
Bilde: Fire fundamentale enheter Masse/energi (materielle) Universell Informasjon og Vilje (ikke-materielle)
Det er avdekket at det sentrale spørsmålet som skiller BioLogos forfattere fra Intelligent Design (ID) teoretikere, gjelder et prinsipp som kalles metodologisk naturalisme (MN). MN hevder at forskere må forklare alle hendelser og fenomener ved henvisning til strengt naturalistiske eller materialistiske årsaker. Prinsippet forbyr å postulere handlingene til personlig byrå, sinn, eller intelligent kausalitet i vitenskapelige forklaringer og begrenser dermed forklarende verktøykasse av vitenskap til strengt materielle prosesser eller fysiske årsaker. Prinsippet om metodiske naturalisme er selvfølgelig ikke en vitenskapelig teori eller et empirisk funn, men en angivelig normativ metodisk regel som jeg har argumentert mot i dybden, både i 'Darwins Doubt' (se kapittel 19) og i Meyers tidligere bok, 'Signature in the cell' (se kap.18 og 19). Mine meningsfeller innen ID har også argumentert mot MN i deres svar på noen av BioLogos vurderinger av 'Darwins Doubt'; her.
Så kommer vi til den viktigste innvending mot Van Tills argument fra kristne. Det motsier den kristne beskrivelsen av Guds karakter og handlinger i historien, og gir æren til tilfeldigheter som produserer kaos og til lovmessige prosesser som produserer regelmessigheter.. Det likner mer på en avledning fra en abstrakt og omtvistelig definisjon på allmakt, heller en implikasjon av det kristne synet på Gud. Det passer ikke bra i forhold til en Gud som skaper verden uten eksisterende materie, som dømmer opprørske mennesker, gjør pakter med individer og nasjoner, inkarnerer seg i Jesus Kristus og oppreiser ham fra de døde. Det er også vanskelig å forene med synet på det kristne livet, som forutsetter en Gud som hører bønn, og virker på sine troende gjennom rettferdiggjørelse og helliggjørelse.
For å kontre Van Tills argument: Er det mulig å tenke at Gud kunne skape en verden som ikke samsvarer med hans 'Prinsipp'? For en allmektig Gud, som vedstår seg og ønsker felleskap med sin skapning, er det selvsagt det. Gud lar ikke menneskelige forestillinger begrense sin allmakt. Kanskje han ønsker at mennesker skal grunne over skapelsen, at den ikke er selv-forklarende.. Kanskje ønsker han en verden der naturvitenskapsmenn i det de gjennomsøker universet, kan få et glimt av universets Herre? Kanskje Gud er som en novellist, som inkluderer seg selv i fortellingen -i forhold til inkarnasjonen. Kanskje foretrekker han en verden der menneskene fra verdens skapelse av har kunnet se og erkjenne av hans gjerninger? (Rom. 1v19-20)
Les mer om dette på: Hva skiller Intelligent Design(ID) fra BioLogos?
----------------
Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund